Elias Hansen Figenschou ⁶⁰⁶

  Generelle notater:

Den kjente . Se NST 3, s. 317.

"http://no.wikipedia.org/wiki/Elias_Figenschou"
Elias Figenschou, eller Elias Figenschoug, også skrevet Elias Hansen Figenschou, Figenschau og Fiigenschow, (født 1599, død 1660) var en av Nordens fremste barokkmalere på 1600-tallet. Elias Figenschou ble født omkring 1599, angivelig på et gods i Bayern, i den lille byen Hindelang. Byen beskrives som porten til Italia. Der drev familien Figenschou et stutteri som var kjent over hele Europa. Godset ble forøvrig solgt i 1600 til den mektige familien Fugger. Verdt å nevne er også at verdens første bok om hesteavl ble skrevet på godset i Bayern. Faren til Elias het Hans Fügenschuh. Navnet Fügenschuh skal visstnok bety på oldtysk. Sko var et statussymbol. Hans var en anerkjent salmaker og viden kjent. På den tiden kunne man sammenligne en salmaker av hans kaliber med dagens bilfabrikanter. Figenschou produserte ypperste kvalitet, noe som førte til at de ble adlet i Østerrike. Hans takket ja til en invitasjon fra kong Christian 4. av Danmark og flyttet til København.
Elias utdannet seg i Nederland og kom til Bergen der han virket. Han malte også Norges første kjente landskapsmaleri, det er av Halsnøy kloster og henger på veggen i Skoklosters slott utenfor Stockholm. Elias giftet seg med datteren til fogden i Salten, hun het Anna Christensdatter Bloch. Faren het Christen Jensøn Bloch og moren var Birgitte Andersdatter Benkestok. Elias døde relativt tidlig, og Anne giftet seg med fogden i Troms. Barna ble med nordover og ga mange etterkommere. Kunstneren Ernst Lockertsen (1931-2003) fra Karlsøy i Troms var en direkte etterkommer av Elias Figenschou.

<http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I16407&tree=slekt>
Foreldre: Antakelig kongelig hoffsalmaker Hans Fiigenschouch i København og Katharina fra Hindelang. Gift med Anna Christensdatter Bloch, datter av fogd Christen Jenssøn Bloch.
Elias Fiigenschoug var den betydeligste av de norske barokkmalerne. Vi kjenner mange av hans verker, for det meste portretter, men det er ikke mye vi vet om hans liv.
Fiigenschoug var antakelig utdannet i Nederland. Det er dokumentert at han hadde kontakt med kunstnerkretser i Amsterdam. Ifølge skattemanntallet for 1645 var han bosatt i Bergen, og 1652 omtaleshan som "Kontrefejeren i Bergen, Elias Fugelschoug".
Fiigenschoug signerte gjerne sine malerier EF og hadde en stor produksjon. Først og fremst dreier det seg om portretter som viser en finstemt og nøktern realisme, typisk for nederlandsk maleri. En del av portrettene henger fremdeles i de kirker de opprinnelig ble bestilt til. De eldste sikre portretter fra Fiigenschougs hånd er fra 1641 og forestiller sognepresten i Leikanger i Sogn Erik Nordal og hustruen Lene Splidsdatter; særlig hun er fint karakterisert med sitt skulpturale, benete ansikt.
Fra 1643 er to fine portretter av borgermester i Bergen Ove Jensen og hustruen Karen Mauritsdatter Bosted. Andre karakterfulle portretter er bildene av Fiigenschougs svoger, sognepresten i Hadsel i vesterålen Jens Christian Bloch og hustruen Maren Hansdatter Blix. Fra 1657 stammer to presteportretter i helfigur av bergensprestene Hans Samuelsen Schreuder (muligens posthumt) og hans sønn OttoHansen Schreuder.
I slutten av 1640-årene malte Fiigenschoug et gruppebilde av sognepresten i Innvik i Nordfjord, Peder Gjeblesen (død 1647; portrettet er muligens posthumt), med hustru, datteren Agnete og hennesektemann, sogneprest Bendix Friis, samt deres barn. Et dyktig utført mannsportrett er senere tilføyd mellom de to kvinnene, antakelig er dette Agnetes andre ektemann, sogneprest Absalon Jørgensen Beyer, som hun ektet 1650. Dette siste portrettet er tydelig utført av en annen kunstner, kanskje en nederlender med tilknytning til Fiigenschoug.
Fra omkring 1650 er et epitafium (minnebilde) over sognepresten i Ulvik, Thomas Samuelsen Uro, som er avbildet sammen med sin familie i storladne barokkomgivelser. Ytterligere noen portretter er attribuert Fiigenschoug, men disse må bli gjenstand for nærmere teknisk undersøkelse.
Fiigenschoug malte også religiøse motiver, hvor han bygde på kobberstikk etter Rubens. For kirkene i Ølve i Sunnhordland, på Vossevangen og i Skjerstad i Salten malte han altertavler, og til Mariakirken i Bergen utførte han tre store epitafier. Volcker-epitafiet fra 1640, med en fremstilling av Kongenes tilbedelse, bygger på Rubens' maleri i St. Jean i Mechelen. Epitafiene over bergenskjøpmennene Johan Mestmacher og Hans Bonhoff er begge fra 1643. Begge har humørfylte portrettmedaljonger innfelt nederst.
I 1656 malte Fiigenschoug Christian 4 på likstrå, antakelig en direkte kopi etter Berent Hillwaerts maleri på Wedellsborg slott i Danmark. Samme år utførte han prospektet av Halsnøy kloster, som regnes for å være det eldste norske landskapsmaleri.
Verker
* Volcker-epitafiet, 1640, tidl. i Mariakirken, Bergen, nå Historisk Museum, UiB
* Erik Nordal og Lene Splidsdatter, 1641, Leikanger kirke, Leikanger
* alterbilde, 1642, Voss kirke, Voss
* epitafium over Johan Mestmacher, 1643, Mariakirken, Bergen
* epitafium over Hans Bonhoff, 1643, Mariakirken
* Ove Jensen og Karen Mauritsdatter Bosted, 1643, Stranges Stiftelse (Fortidsminneforeningen, Bergensavd.), Bergen
* altertavle, 1644, Ølve kirke, Kvinnherad
* Peder Gjeblesen, Bendix Friis og Absalon Jørgensen Beyer (gruppeportrett med hustruer og barn), ca. 1647, Innvik kirke, Stryn
* epitafium over Thomas Samuelsen Uro med familie, ca. 1650, Ulvik kirke, Ulvik
* Jens Christian Bloch og Maren Hansdatter Blix, 1650-årene, Hadsel kirke, Hadsel
* altertavle, 1651-52 (senere tapt), Skjerstad kirke, Skjerstad
* Hans Samuelsen Schreuder og Otto Hansen Schreuder, 1657, tidl. i Stadsbygd kirke, Rissa (returnert til Bergen domkirke 1945, senere ikke gjenfunnet)
* Christian 4 på likstrå, 1656, BKM
* Halsnøy kloster, 1656, Skokloster slott, Sverige

Kilder og litteratur:
* Norske stiftelser, bd. 3, 1858
* B. E. Bendixen i BHFS 5, 1899, 6 og 7, 1900
* J. Brodahl, A. M. Wiesener og E. Lexow: "Elias Fiigenschoug, alias Fugelschoug", i BHFS nr. 22, 1916
* A. Bugge: "Norske Portrætter restaurerede og undersøkte", i Kunstmuseets Aarskrift 1921-1923, København 1924
* H. Grevenor: Norsk malerkunst under renessanse og barokk, 1927
* A. Bugge: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
* H. Nerhus: Norsk landskapsmaleri og mesteren Elias Fiigenschoug, 1957
* C. U. Svarstad: "Gåten om vårt første landskapsmaleri løst?", i Aftenp. 18. og 19.2.1970

Elias Fiigenschow forandret navnet til Figenschow. Han fikk borgerskap I Bergen 14. aug 1632.
Han var kunstmaler og virket i bergen i tiden 1630-60. Han var den betydeligste i barokkens malerkunst her i Landet. Det antas at han hadde gått i lære i Amsterdam, hvor han hadde forbindelse med ledende kunstmalere, og hans arbeider har flamsk påvirkning, med direkte "lån" av Rubens slik det kommer til uttrykk f.eks. i hans altertavle i Voss kirke. Han har malt en rekke presteportretter, portrettmedaljoner av tyske kjøpmenn og epitafier som henger i Mariakirken i Bergen. I Bergens Museum kan man se hans malerier av sogneprest Peder Gabrielsen og magister Bendix Nielsen Friis, deres hustruer og barn.
Et vakkert og verdig kvinneportrett fra 1644 og et mannsportrett fra 1651 henger I Innvik kirke.
Alle malere var i den tiden portrettmalere, men Fiigenschow var også vår lands første landskapsmaler, og hans første arbeid er et stort maleri av Halsnøy kloster. I Bergen kom han i kontakt med en rekke kjøpmenn og prester nordover langs kysten.
Han var gift med Anna Bloch, f. 1620 i Salten, datter av Chrristen Jensen Bloch som var foged I Salten. Hun døde i 1689 pa Karlsøy.

  Hendelser

• Yrke: Contrafeier/figurmaler.

Elias giftet seg med Anne Christensdatter Bloch, datter av Christen Janson Bloch og Berte Andersdatter. (Anne Christensdatter Bloch ble født i 1620 i Horsdal, Gildeskål, Nordland og døde i 1689 i Helgøy, Karlsøy, Troms.)